New Rituals 2.0

Nakama w/zen-choir
New Rituals 2.0


APARTE 21
Støperiet Saturday 6.11
19:30–20:15


In 2019, composer and bass player Christian Meaas Svendsen released his piece New Rituals. The piece was a collaboration between him, his band Nakama and a handful of Zen practitioners from Rinzai Zen Center Oslo. The music was based around 10 Zen Buddhist sutras, and was released as a quite elaborate triple disc, both on CD and vinyl.

New Rituals 2.0 is not a revised version of its predecessor, but rather a whole new piece. The result is a more dynamic piece of music, in which the interaction between choir and ensemble is more active and present, and in which the band and its individuals has a greater freedom for expression — both in and in between the various sutras. New Rituals 2.0 is also structured around the same 10 sutras and the same principle: The music is investigating the Zen Buddhist philosophical principle which says that nothing exists as a separate entity; everything is inseparable from everything else, and everything is always changing. All things are empty of “self”, thus everything can be understood as a dormant, infinite potential.

Christian Meaas Svendsen
Photo: Michael de Figueiredo


Klaus Ellerhusen Holm — alto saxophone, clarinets. Andreas Røysum — Bb-clarinet.
Ayumi Tanaka — piano.
Andreas Wildhagen — drums.
Christian Meaas Svendsen — bass, voice, compositions+
practitioners from RZS Oslo — chant

christianmeaassvendsen.com
SoundCloud
Spotify




 Photo: Jan Tore Eriksen














Hans Magnus Ryan (Snah) 
& Thomas Strønen


APARTE 21
Støperiet Saturday 6.11
20:45–21:30

Hans Magnus «Snah» Ryan er vel mest kjent som gitarist i Motorpsycho og The International Tussler Society. Han sysler også med andre prosjekter som Reflections in Cosmo, BOL & Snah og Møster! Samt at han har sporadiske gjesteopptredener med Deathprod, Susanna og Dog & Sky.

Thomas Strønen kjenner vi fra prosjekter som Time is a Blind Guide, Food, Humcrush og tidligere nevnte Reflections in Cosmo. Nå gjester de APARTE i forbindelse med plateutgivelsen Wingsuit Issue utgitt på Hærverk Industrier. Albumet var et resultatet av to improviserte liveopptak gjort i mausoleet i Emanuel Vigeland Museum i 2016. Snart kommer konsertfilmutgaven på DVD samt at den vil bli vist på noen utvalgte kinoer og klubber.


Elektrisk glideflukt

Thomas Strønen og Hans Magnus Ryan gikk inn et rom. Med utgivelsen avalbumet Wingsuit Issue kan lytteren følge etter.

Når man entrer Emmanuel Vigelands Mausoleum for å lage musikk, blirmausoleet en del av musikken og prosjektet, enten du vil det eller ikke. NårHans Magnus Ryan og Thomas Strønen møtes for å skape nye lyder der, blirde nesten som en trio å regne. De to og rommet. Det er ikke barehøytsvevende tanker om improvisasjonens magi, dette her — rommet gir ogtar også på grunn fysiske forhold og dets unike akustikk, som gjør at manvirkelig må høre etter og innrette seg etter situasjonen man er i der og da. Gitarer, effekter og perkusjonsinstrumenter går nærmest i dialog medrommet selv, og musikerne må bruke instrumentene sine på en helt annenmåte enn om det var på et hvilket som helst annet spillested. Lydenestrekker seg lenger. Kastes oppover veggene som skygger og ild. At bådemusikere og publikum hensettes i en eller annen psykisk tilstand der inne,skal man heller ikke se bort i fra. Det er bare noe med det rommet, medkunsten, mørket, og hele følelsen av innkapsling, som farger hvordan musikken oppleves. Den sprer seg innover i deg.

Dette er også tilfelle når man ikke er tilstede, og hører en dokumentasjon avdet som foregikk. Wingsuit Issue er kanskje et stykke vi kan nyte i privatisolasjon hvor enn vi befinner oss på kloden, dit hvor Hærverk Industrier harklart å få distribuert albumet, som finnes (eller fantes, vær kjapp!) pådiverse farget vinyl, på CD og via Bandcamp. Tonene på albumet føles på sett og vis perfekt for denne tiden vi alle er inne i nå (og da mener vi ikke før julen). Men vi befinner oss likevel i det samme rommet. Det er nesten som å skru på en bryter, og det stedet du fysisk befinner deg på, endrer karakter, idet musikken ljomer ut av høyttalerne.

Da Ryan og Strønen ble booket for å spille der to desemberdager i 2016, vardet deres første opptreden. De har riktignok kokt opp en veldig skummel gryte sammen i det hardtslående bandet Reflections in Cosmo, sammen med Ståle Storløkken og Kjetil Møster, men dette prosjektet berører andrestemningsfelt. I improvisasjonsmusikkens ånd var det få andre føringer enn deres individuelle musikerpersonligheter, utstyret og sammenhengen i Mausoleet. De forsto tidlig at det kunne oppstå noe interessant på dissedagene, og de ba derfor Helge «Deathprod» Sten om å ta det opp, bare itilfelle. Om noen kan evne å fange opp det som foregår inne der, er det ham. Resultatet foreligger her og nå.



Strønen, som er en av sin generasjons fremste jazztrommeslagere, for eksempel i Time is a Blind Guide og Maria Kannegaard Trio, tok ikke med seg trommesettet sitt denne gangen, for å kunne føle seg friere i møte med musikken og rommet. Gran casa, bjeller, gonger, perkusjon og elektronikk blir brukt på en sinnrik måte her, og man merker at selv om musikken noen ganger later til å holde litt tilbake, den fremstår nærmest lavmælt, ble denfremført med full styrke og kraft der inne. De prøve å presse rommet og seg selv maksimalt, for å se hvor mye det tålte. Som å gi seg i kast med naturkreftene. Prøv å skru opp så høyt du tør, der du er. Det er slik det var. Hans Magnus Ryan er kanskje mest kjent for sine mange tiår i Motorpsycho, men alle hans prosjekter ved siden av danner en stor og viktig karriere i seg selv. Gitar og effektboks-bruken hans her på disse opptakene viser en intenstålmodighet som gjenspeiler hans virke, preget som det er av en nærmest barnlig iver etter å gjøre ting, koblet med en dypt seriøs faglig innstilling tilalt han holder på med.

Så er det hva man hører. Er ikke det oftest opp til hver enkelt lytter åbedømme? Ja, det er de to musikerne på det og det utstyret, men hvatrenger man egentlig vite? Assosiasjonene kommer av seg selv, enten det erlyden isfjell som raser, krengende båter, kontinenter i drift, en samtale med Gud, eller du føler en referanse til den berømte fjerde kassettutgivelsen tilen ungarsk støylegende. Bare du skrur opp høyt nok og lytter på din måte, kommer det riktige svaret frem. Men det kan også fortelles om noenutenforliggende faktorer. Rett før musikerne skulle inn og improvisere, oppstod en samtale med basehopperen Andre Bach, en gammel venn av Strønen, og musikkentusiast. Han fortalte om sine mange svev, men varærlig talt litt shaky, og svært glad for muligheten til å være på konsert, forhan hadde hatt en ganske ekstrem opplevelse, selv til basehopper å være. Pågrunn av mye fysisk aktivitet tidligere på høsten hadde han på merkelig vis gått noe ned i vekt. Da han skulle ut og fly en gang, og var i svevet, i 250 kilometer i timen, merket han at flyvedressen var blitt bittelitt for stor, og idet han skulle prøve å navigere seg over en fjellformasjon for så å gli enkelt videre, begynte dressen sakte å gli nedover over skuldrene, som en pirrende nylonstrømpe eller en selvskrellende banan. Han regnet med at hans siste time var kommet, og at han skulle ende i fjellet. Han greide akkurat å sneie unna før tragedien inntraff.

Ryan og Strønen ble naturlig nok agitert og påvirket av denne ville historien, og tok med seg mye av adrenalinet, og tankene på frihetens svev og den avgrunnen som aldri er langt unna, inn i lokalet og lydene. Musikken ble somen hommage til menneskets ofte umulige svev gjennom livet og elementene, og om du ikke tror på det, kan du se på omslaget og høre det i lydene.












Photo by Kim Hiorthøy

Deathprod


APARTE 21
Støperiet Saturday 6.11
22:00–23:00





Based in Oslo, Norway, composer Helge Sten has been crafting his music since the early 90s, a deeply atmospheric, grainy minimalism that slows time down and explores the very particles of sound itself. The Deathprod concept arose in 1991 when Sten realized his complex array of homemade electronics, samplers, sound processing and analogue effects – cumulatively known as the “Audio Virus” – could add a musical dimension above and beyond the merely technical. Almost obsolete samplers and playback devices distort and transform sounds into unrecognizable mutations of their former selves. The virus breeds layers of complex and overlapping sonic debris, creating a kind of cellular composition. Sten is a founder member of Norwegian improvising group Supersilent and has produced records by Motorpsycho, Susanna, Jenny Hval, Arve Henriksen and others. In 1998, Alongside Biosphere, he electronically transformed the music of Norway’s leading contemporary composer, Arne Nordheim. More recently he composed music for Harry Partch’s legendary invented instruments for the Cologne based Ensemble Musikfabrik.












Savalan


APARTE 21
URO/Haugar Saturday 6.11
17:00–17:30

Støperiet Saturday 6.11
18:45 (entrance hall)





Savalan, a folk-trio from Azerbaijan
Vocalist: Tebrizli Memmed Rza
Accordion: Mokhtar Barazesh
Keyboard: Shaho

Tebrizli M. Rza, the founder of Savalan, is a renowned musician from “the forgotten land”, Azerbaijan. The trio are based in Norway and present rural music combined with newly-composed material for voice, accordion and piano.












Natasha Barrett


APARTE 21
Vestfold Kunstsenter Saturday 6.11
12:00–14:00 (video/sound art)





Natasha Barrett
Microclimates III–VI (2007)

Microclimates III–VI is a suite of pieces commissioned for Grieg–07 commemorating the 100 years anniversary of Grieg’s death. Composed in 2007 these pieces are now 14 years old, and I have revised and remastered them as well as creating videos using old and new photos and processing. Each microclimate piece attempts to capture in sound and space my experience from four unique locations from the west coast of Norway. 

Natasha Barrett is a composer and sound-artist working with acousmatic and live electroacoustic music, sound-art, installations and multimedia. Spatiality in music has featured in her work since the late 90’s and she has produced internationally acclaimed work in fields of 3-D sound, sonification and in the intersection between art, science and technology.

Her work is commissioned and performed throughout the world, by amongst others IRCAM (FR), Ultima (NO), and EMPAC (USA). Besides commissions and grants, she has received 27 prizes in international and national competitions, notably the prestigious Nordic Council Music Prize and the Concours International de Musique Electroacoustique Bourges “Euphonie D’Or”, which in the words of the IMEB, “represent particularly brilliant moments in the history of electroacoustic music.