FOR VALUSKA
av Janne Hoem
LØRDAG 21. NOVEMBER 2026
HAUGAR KUNSTMUSEUM, TØNSBERG︎︎︎11:00–12:00
Billetter: Inngang Haugar
APARTE i samarbeid med Haugar kunstmuseum, Rebellious Bodies (UK) og Kazuo Ohno Dance Archive (JP).
Produsert av Janne Hoem/DITHEN.
Medvirkende: Mitsuyo Uesugi (JP) Seiji Tanaka (JP), Jens Stenstadvold (NO), MUTSUMINEIRO (JP), Makiko Takamatsu (JP), Carl Michael Von Hausswolff (SV).
For Valuska er et verk av Janne Hoem, skapt i samspill med lokale utøvere, kjernemiljøet for butoh i Japan og en nordisk posisjon innen mørk sonisk sensibilitet. Forestillingen er et ønske om et avbrudd i møte med vår eskalerende verden; å la indre trykk finne utveier og åpne rom der det skimrende kan legge seg mellom det hele. Arbeidet springer ut av laboratoriet Non‑Mastery in Motion – The Beauty of Liminal Uncertainty (initiert av Janne Hoem), som åpner strukturer der ikke‑mestring, uforutsigbarhet og åpen responsivitet lar det uformulerte tre frem. Plattformens kjerne søker forbindelser mellom eldgamle teknikker og samtidige uttrykksformer, og hvordan kunnskap kan overføres mens den uhåndgripelige dimensjonen i immateriell kulturarv beskyttes.
Janne Hoem (f. 1976) er en norsk teatermaker som utvikler autonome, skulpturelle og ikke‑verbale verk utenfor klassisk narrativ, med bakgrunn fra The Living Theatre og New Yorks undergrunnsscener, Grusomhetens Teater, Noh‑tradisjonen og butoh‑studier ved Kazuo Ohno Dance Studio i Japan. Det var her hun møtte kjernen av ensemblet som nå samles ved Haugar kunstmuseum.
Kazuo Ohno (1906–2010) og Tatsumi Hijikata (1928–1986) var grunnleggerne av den radikale bevegelsesformen butoh, som oppstod på slutten av 1950‑tallet og ga utløp for etterkrigsuro, sosial sensur og motiver som homofili og marginalisert begjær. Kinjiki (1959), den første butoh‑forestillingen, åpnet for disse forbudte og mørke motivene og utløste et tydelig brudd med det etablerte danse‑ og institusjonsmiljøet i Japan, og danner grunnlaget for ankoku butoh, «dance of utter darkness». Formen befinner seg forbi ordene og glipper oftest gjennom beskrivelsene. Grunnleggerne pekte mot å nå de dypeste lagene av den menneskelige sjelen, for så å la det tre frem. De levende og de døde er til stede i samme bevegelse: «Når jeg danser, er jeg allerede i de dødes verden.» Her forskyves bevegelsen forbi logikk, kategoriseringer og tillært teknikk. «Det er kanskje best at tilskueren ikke vet hva jeg gjør», sa Kazuo Ohno. Janne Hoem opplevde tidlig en resonans med butoh og fordypet seg i formen gjennom trening med Maureen Fleming (USA, 2011–12), og deretter i flere arbeidsperioder med Yoshito Ohno i Japan (2013–18) for å erfare praksisen fra et innsidepunkt med tanke på videre instruktørvirke. Dette har gitt et grunnleggende bærelag til hennes arbeid med et kroppslig strippet formspråk, et fokus som søker det iboende i hver enkelt og tydeliggjør dette ved å invitere høyst ulike individer inn i sceneproduksjonene. Utøverne i FOR VALUSKA har arbeidet sammen en rekke ganger tidligere og samler seg nå i en gjensidig varhet av delt singularitet. Mitsuyo Uesugi (f. 1950) er av de som arbeidet lengst med Kazuo Ohno og regnes av mange som den fremste nålevende butoh‑utøveren; forestillingen markerer hennes tredje samarbeid med Hoem.
Seiji Tanaka, Makiko Takamatsu og duoen MUTSUMINEIRO kommer alle fra Kazuo Ohno Dance Studio. Tanaka medvirket i The Nights of Yukio – Calling Oyunohara (2019), vist ved Kumano Hongu Taisha — helligstedet i Kumano‑fjellene der alle pilegrimsrutene samler seg, og et av Japans mest ladede ritualsteder.
MUTSUMINEIRO har deltatt i samtlige forestillinger siden 2018 og utgjør sammen med den fysiske skuespilleren Jens Stenstadvold det faste ensemblet i Hoems praksis. The Wind in Kirtipur av Carl Michael von Hausswolff ble gitt i gave til Hoem og fant veien inn i Yamabiko Prólogos (2022); i stille gjenkjennelse markerer dette deres andre samarbeid.
Etter forestillingen vises filmen Mr. O’s Book of the Dead (1976), med Kazuo Ohno i hovedrollen og regissert av Chiaki Nagano. Flere studenter deltar i filmen, blant dem Mitsuyo Uesugi. Visningen introduseres av Mai Burns fra Rebellious Bodies (UK), og er et samarbeid med Kazuo Ohno Dance Archive (JP), støttet av Arts Council UK og Japan Foundation.
Carl Michael von Hausswolff har siden slutten av 1970-tallet arbetat som komponist, lydkunstner, billedkunstner og kurator. Hausswolff har markert seg internasjonalt med utstillinger på noen av verdens mest prestisjefylte arenaer, deriblant dOCUMENTA i Kassel, og biennalene i Venezia, Moskva, Liverpool, Istanbul, Sarajevo og Gøteborg. Som komponist har han skapt et særegent lydunivers som har preget festivaler som Sonar (Barcelona), CTM (Berlin), L’audible (Paris), el niche Aural (Mexico City) og MUTEK (Montreal). Musikken hans er utgitt på toneangivende labels som Touch (London), iDeal (Gøteborg), Erototox (USA) og Moloko+ (Tyskland), og står som referansepunkter innen minimalistisk og eksperimentell lydkunst.
Støttet av Norsk kulturråd, Rebellious Bodies og Haugar kunstmuseum.
![]()
![]()
Produsert av Janne Hoem/DITHEN.
Medvirkende: Mitsuyo Uesugi (JP) Seiji Tanaka (JP), Jens Stenstadvold (NO), MUTSUMINEIRO (JP), Makiko Takamatsu (JP), Carl Michael Von Hausswolff (SV).
For Valuska er et verk av Janne Hoem, skapt i samspill med lokale utøvere, kjernemiljøet for butoh i Japan og en nordisk posisjon innen mørk sonisk sensibilitet. Forestillingen er et ønske om et avbrudd i møte med vår eskalerende verden; å la indre trykk finne utveier og åpne rom der det skimrende kan legge seg mellom det hele. Arbeidet springer ut av laboratoriet Non‑Mastery in Motion – The Beauty of Liminal Uncertainty (initiert av Janne Hoem), som åpner strukturer der ikke‑mestring, uforutsigbarhet og åpen responsivitet lar det uformulerte tre frem. Plattformens kjerne søker forbindelser mellom eldgamle teknikker og samtidige uttrykksformer, og hvordan kunnskap kan overføres mens den uhåndgripelige dimensjonen i immateriell kulturarv beskyttes.
Janne Hoem (f. 1976) er en norsk teatermaker som utvikler autonome, skulpturelle og ikke‑verbale verk utenfor klassisk narrativ, med bakgrunn fra The Living Theatre og New Yorks undergrunnsscener, Grusomhetens Teater, Noh‑tradisjonen og butoh‑studier ved Kazuo Ohno Dance Studio i Japan. Det var her hun møtte kjernen av ensemblet som nå samles ved Haugar kunstmuseum.
Kazuo Ohno (1906–2010) og Tatsumi Hijikata (1928–1986) var grunnleggerne av den radikale bevegelsesformen butoh, som oppstod på slutten av 1950‑tallet og ga utløp for etterkrigsuro, sosial sensur og motiver som homofili og marginalisert begjær. Kinjiki (1959), den første butoh‑forestillingen, åpnet for disse forbudte og mørke motivene og utløste et tydelig brudd med det etablerte danse‑ og institusjonsmiljøet i Japan, og danner grunnlaget for ankoku butoh, «dance of utter darkness». Formen befinner seg forbi ordene og glipper oftest gjennom beskrivelsene. Grunnleggerne pekte mot å nå de dypeste lagene av den menneskelige sjelen, for så å la det tre frem. De levende og de døde er til stede i samme bevegelse: «Når jeg danser, er jeg allerede i de dødes verden.» Her forskyves bevegelsen forbi logikk, kategoriseringer og tillært teknikk. «Det er kanskje best at tilskueren ikke vet hva jeg gjør», sa Kazuo Ohno. Janne Hoem opplevde tidlig en resonans med butoh og fordypet seg i formen gjennom trening med Maureen Fleming (USA, 2011–12), og deretter i flere arbeidsperioder med Yoshito Ohno i Japan (2013–18) for å erfare praksisen fra et innsidepunkt med tanke på videre instruktørvirke. Dette har gitt et grunnleggende bærelag til hennes arbeid med et kroppslig strippet formspråk, et fokus som søker det iboende i hver enkelt og tydeliggjør dette ved å invitere høyst ulike individer inn i sceneproduksjonene. Utøverne i FOR VALUSKA har arbeidet sammen en rekke ganger tidligere og samler seg nå i en gjensidig varhet av delt singularitet. Mitsuyo Uesugi (f. 1950) er av de som arbeidet lengst med Kazuo Ohno og regnes av mange som den fremste nålevende butoh‑utøveren; forestillingen markerer hennes tredje samarbeid med Hoem.
Seiji Tanaka, Makiko Takamatsu og duoen MUTSUMINEIRO kommer alle fra Kazuo Ohno Dance Studio. Tanaka medvirket i The Nights of Yukio – Calling Oyunohara (2019), vist ved Kumano Hongu Taisha — helligstedet i Kumano‑fjellene der alle pilegrimsrutene samler seg, og et av Japans mest ladede ritualsteder.
MUTSUMINEIRO har deltatt i samtlige forestillinger siden 2018 og utgjør sammen med den fysiske skuespilleren Jens Stenstadvold det faste ensemblet i Hoems praksis. The Wind in Kirtipur av Carl Michael von Hausswolff ble gitt i gave til Hoem og fant veien inn i Yamabiko Prólogos (2022); i stille gjenkjennelse markerer dette deres andre samarbeid.
Etter forestillingen vises filmen Mr. O’s Book of the Dead (1976), med Kazuo Ohno i hovedrollen og regissert av Chiaki Nagano. Flere studenter deltar i filmen, blant dem Mitsuyo Uesugi. Visningen introduseres av Mai Burns fra Rebellious Bodies (UK), og er et samarbeid med Kazuo Ohno Dance Archive (JP), støttet av Arts Council UK og Japan Foundation.
Carl Michael von Hausswolff har siden slutten av 1970-tallet arbetat som komponist, lydkunstner, billedkunstner og kurator. Hausswolff har markert seg internasjonalt med utstillinger på noen av verdens mest prestisjefylte arenaer, deriblant dOCUMENTA i Kassel, og biennalene i Venezia, Moskva, Liverpool, Istanbul, Sarajevo og Gøteborg. Som komponist har han skapt et særegent lydunivers som har preget festivaler som Sonar (Barcelona), CTM (Berlin), L’audible (Paris), el niche Aural (Mexico City) og MUTEK (Montreal). Musikken hans er utgitt på toneangivende labels som Touch (London), iDeal (Gøteborg), Erototox (USA) og Moloko+ (Tyskland), og står som referansepunkter innen minimalistisk og eksperimentell lydkunst.
Støttet av Norsk kulturråd, Rebellious Bodies og Haugar kunstmuseum.
MUTSUMINEIRO
Carl Michael Von Hausswolff
Jens Stenstadvold
Makiko Takamatsu
Mitsuyo Uesugi
Seiji Tanaka